I alle de fire oppleggene har elevene arbeidet med
problemløsningsoppgaver. Det legges stor vekt på at elevene skal samarbeide og
kommunisere matematikk. Hvert opplegg er delt inn i to undervisningsøkter, og
hver undervisningsøkt følger en IGP-prosess som består av en individuell del, en
gruppedel og en plenumsdel. Individuell del gjøres kun før den første delen og
vil samtidig fungere som en påmelding til opplegget. Det vil ikke være plass
til alle elevene i hvert opplegg. Fjorårets pilot viser at et hektisk skoleår
gjør at ikke alle elevene har anledning til å være med på alle oppleggene.
Derfor tar vi dette året inn flere elever som selv avgjør om de har tid til å
være med før hvert opplegg. Elevene melder seg på etter prinsippet
"førstemann til mølla" ved å svare på den individuelle oppgaven og
velge ønsket tidspunkt for undervisning. Det vil bli flere undervisningstider å
velge mellom, men det er viktig at elevene vet om de har anledning til å bli
med før de melder seg på.
- Selve gangen i de to
undervisningøktene er like med unntak av individuell del som kun skal
gjøres før første del. Ei undervisningsøkt kan beskrives slik:
I tillegg til
problemløsningsoppgaven vil elevene få ekstraoppgaver som de skal arbeide med
mellom de ulike delene i IGP-prosessen. Med ekstraoppgavene vil elevene få
mulighet til å trene på å bruke ulike løsningsstrategier og på å bruke ulike
tilnærminger til å løse matematiske problem. Flere av disse ekstraoppgavene vil
derfor være tilknyttet problemløsningsoppgavene. Det legges ikke opp til at
elevene må samarbeide for å løse ekstraoppgavene, men DVM-plattformen vil legge
til rette for samhandling mellom elevene.
Elevene arbeider på egen hånd med et eller flere matematiske problem.
Besvarelsen skal levers inn og godkjennes av nettlærere. Det individuelle
arbeidet er en forberedelse til gruppearbeidet. Hvis den individuelle delen
ikke er godt nok besvart, vil nettlæreren gi en tilbakemelding til eleven som
får mulighet til å levere på nytt. I denne delen møtes ikke elevene og
nettlærer i sanntid, men nettlæreren vil være tilgjengelig til å svare på
eventuelle spørsmål fra den enkelte elev til gitte tidspunkt. Elevene vil også
få mulighet til å samarbeide hvis de ønsker det.
Elevene og nettlærer møtes i sanntid og arbeider i grupper. Gruppene
bestemmes av nettlæreren, og vil være de samme for begge undervisningsøktene.
Elevene presenterer det individuelle arbeidet for hverandre på gruppa, og
arbeider videre sammen om en eller flere matematiske problem. I denne
delen vil nettlæreren veilede gruppene og svare på spørsmål. Gruppa gir en
samlet besvarelse på oppgavene, og sender de inn til nettlærer.
Etter gruppearbeidet møtes elevene som er på samme hovedgruppe til en
felles del. Her blir interessante strategier og løsningsmetoder løftet fram,
sammenlignet og diskutert. Gruppene kan bli bedt om å dele sine strategier og
løsninger for resten av gruppa.
Oppgavene baserer seg på ulike matematiske problem, og legger
vekt på kommunikasjon og samhandling. Ettersom begrepet problem eller
problemløsning har ulike betydninger og ofte blir sett på som synonymt med
tekstoppgaver i matematikkundervisningen (Leer, 2009), har vi valgt å definere
det slik: ”Et problem er en oppgave hvor problemløseren ikke vet hvordan han
skal komme videre i løsningprosessen, og ingen kjent løsningsmetode kan brukes.
For å løse et problem må eleven bruke eksisterende kunnskap i en ny situasjon”.
Problemløsningsoppgaver kan være et eksempel på dette. Slike typer matematiske
problem er også beskrevet i Wæge & Nosrati (2015), og bruken av slike
oppgavetyper i undervisningen kan bidra til å utvikle elevenes forståelse i
matematikk.